Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Vi tar med oss jentene på langtur 20.7. De har jobba godt i vår med rydding og møkking i og rundt stallen og har nok sett frem til å få være med på tur til Ekkerøy igjen. Vi har gledet oss til å ta de med og når vi blir velsignet med nydelig vær er alt på topp! Salveskene pakkes med kjeks, brus, sjokolade, (litt grovbrød..) og annet snacks og sånt som gjør seg ekstra godt på fjelltur, og så er vi klar.
Vi tar turen over Sjåbuselven og videre østover mot Høyvik og Golnes. Vi pauser litt, tuller og tøyser og har det bare deilig. Så strammer vi gjordene og hopper i salen igjen for å dra videre mot målet i det fjernet... Eller, det er jo turen som er målet, men mange gleder seg nok til å galloppere i strandkanten og i skummet fra havet der ute...
Vel fremme får de som ønsker det ri i vannkanten mens vi andre tar oss opp til rasteplassen der vi får satt fast hestene og begynt å pakke ut av saltaskene. Mmmmmmm. Dette er kos av 3. grad!
Vakre Mojo er et yndet foto-objekt denne gangen. Han får gå løs og utforske sand og strand og det merkelige gresset som vokser i sanden i Ekkerøy. Det er satt opp skjermer for å forsøke å begrense sandspredning utover stranden og her er det muligens plantet noe gress som skal binde sanden. Det smaker annerledes og Mojo koser seg. Så lenge han ikke prøver seg på sjokolade og kjeks får han gå løs.
Langt utpå begynner vi å planlegge turen hjem igjen. Omtrent samme rute, men vi rir opp på Monstad og følger flyplassen og veien videre vestover mot Langsmedvannet før vi krysser Sjåbus og er nesten hjemme igjen.
På veien treffer vi på etterlatenskaper fra fjellets sønner, paller og bygningsskrot som er til overs. Kanskje det skal brukes til noe en gang senere i livet? Eller i noen andres liv? Skulle ønske vi slapp å ha slikt liggende og forsøple i den nydelige naturen vår. Hiv det i hengeren og få det vekk da vel...
