Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Sen frokost i Høyelva - ingen har det travelt og været var upåklagelig, men så er vi pakket og klar til å dra videre. Vi vet vi har en lang dag foran oss i salen, og ser frem til det.
Det er litt vanskelig å få hele utsikten inn på et bilde, men av og til klaffer det slik at man har tatt to ved siden av hverandre. Da kan man gjengi litt av det fantastiske panoramaet vi til enhver tid oppholder oss i når vi rir på tur.
Fra Høyelv til Goibeski --jaaa...sikkert feil staving... og videre til Urfjellet før vi begynner å gå ned mot Jakobselva.
Vi spiser middag på en holme i elva. Fornuftige hester legger seg ned, og får beskjed om at det er ok å ligge så lenge de ikke begynner å rulle.
Her finner vi også Atinagropen. Damen fikk et aldri så lite anfall og gikk på rygg i skråningen. Mye dramatikk og styr for å få henne på bena igjen - av med sal og utstyr og så overtale henne til å prøve å komme seg opp. Tar litt tid og man blir litt overrumplet, så man glemmer å ta bilde, men det går bra.
Gode pauser når man fyrer bål, lager mat og koker ny kaffe. Og noen lyger ei historie :)
Gode turkamerater.
Tenk om Ronja ruller med salen på!??!! Tenk om ikke. Når man tilbringer mye tid (særlig på tur) med hesten lærer man seg å "lese" hesten. Ved å være tilstede og kunne korrigere uønsket atferd (som rulling med salen på) kan man unngå at den setter seg selv i fare. Som med hunder er det en stor fordel hvis hesten lærer seg "nei-ordet". Da har man god kontroll også på avstand... og blakken har godt av å legge seg litt nedpå i pausene av og til :) Etter hvert som de blir eldre blir dette behovet mindre. Gamle hester foretrekker ofte å stå og hvile.
Det er viktig med orden og rutiner... lavvoen slås opp og innredes på omtrent samme måte hver kveld. Liggeplasser er fordelt til store og små. Arbeidsoppgaver likeså. Snart ruller og går dette veldig lett og effektivt.
Kela - altfor ivrig over alle blåner, blir roet ned med en kilo eller to i kløven. Dette passet damen dårlig. King, som hadde hatt den ærefulle oppgave hele dagen før syntes også det var ufint å bli degradert til "bare" turhund som tar seg ut. Så, da hadde vi to litt misfornøyde vofser med oss en stund. Men det gikk over.
Atina skuer ut - nordover mot Ordo. Mon tro hva hun tenker...Den som visste det kunne skrevet bok og blitt rik... jaja.. dette er ikke tida for de store viktige refleksjonene - dette er tida for kos og rekreasjon på alle plan.
Vi er kommet til Harilahytta rett sør for Ordovann. Vi har satt hestene på lunsj og fyrt bål til oss selv. Kaffen koker, lunsjen består av bacon og brød. Vi oppdager at en tubeost har kommet ut av tuben og den smøres ut over diverse brødskiver. 2 firhjulinger kommer ned veien bak hytta og svinger mot Ordovann. Vi ser hjulspor rundt omkring og ønsker at de som har 4-hjuling tok mer hensyn til den sårbare naturen her og fulgte allerede opparbeidet vei.
Kontroll av hestefoter. Vi rasper litt av hoven og setter på en støttebandasje.
styrkedråper, kamera, kompass og kart. Svært nyttige småpauser innimellom.
Ordovann - vestsiden. Flott underlag og tydelig at her frekventerer andre enn oss.
vi nærmer oss hyttebyen...
Vi passerer hyttebyen og drar videre nedover elva. Vi blir anbefalt å krysse elva ved Adamsdalen og det gjør vi. Det gikk ikke godt. Det viste seg at vestsida av elva var svært godt egnet til å gå med hest, og den erfaringen kosta oss litt tid. Men ka farsken.. tid er jo det man har mest av når man er på tur, ikke sant?
Denne infødte satt øverst på dalsida og fulgte nøye med. Vi stoppa opp og ropte hei. Da letta ho og seilte ut over dalen, sirkla rundt over hodet på oss så lenge at vi fikk en gooood kikk på ho. Deretter mista ho interessa og dro avsted.
Det er vakkert nedover langs Syltefjordelva. Vi koser oss men etter hvert siger natta på og vi ønsker oss et sted å overnatte. Vi bestemte oss for å gå forbi en flott plass og måtte derfor gå til vi fant en annen flott plass. Flott plass betyr flott for hestene å beite mens vi sover. Hester sover veldig mye mindre enn oss, og de må spise veldig mye lengre enn vi. Denne natta må vi gå til ut i de små timer. Campen er ikke klar før i 4-tida om morran og det er is på vannet der vi skal sove. Vi går en kald time eller tre i møte.
Vi har lagt planer, men må innse at hjemme på kjøkkenbordet er terrenget og utfordringene annerledes enn her ute i evigheten. Vi modifiserer litt på mål og ser det hele an. Hvor langt man kommer på antatt tid er egentlig ikke vesentlig. Det vesentlige er at man har det ok der man er i nuet, og så kommer man så langt som man kommer. Viktig.
