Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Adventstida er ikke det den kunne ha vært... sånn værmessig, i år.
Det starta så fint med julesnø og julestemning, og merran begynte å sende lange blikk bort mot sleden. Så for seg stor svart vakker hest i skjekene i fint driv gjennom puddersnøen over heiene.... så starta det som i alle fall i Trøndelag heter for "kaklinna". Litt sent i år kanskje, eller bare litt ute av kurs? I alle fall regna all puddersnøen bort. Stålis og galmannsføre. Merran og kameratene gikk nesten i spagaten der ute på jordene og i paddocken. Her må det piggsko på.
Vi er godt i gang med piggsko, men noen sledetur ser det ikke ut til å bli i adventstida. Kanskje i romjula? Lytt etter dombjelleklangen. Kanskje vi kommer likevel.
Inntil det blir bedre uteforhold koser vi oss med innendørsaktiviteter som lytting til høyknasking og andre godlåter i stallen.
24.12.2006
Heisann...
på selveste julaften begynner hvite filler å ramle ned fra himmelen! Dette tegner bra. Kos i stallen og hjem til julegaver og e-e-e-enda mer mat. Sjekka sleden, den står der den skal og bare venter. Seletøyet er der det skal, pussa og blankt. Bjellene henger også der de skal. Supert med orden i sysakene nå i travle juletid. Kanskje i morgen...?
26.12.2006.
Han Balder storkoser seg i skjekene. Hvordan ser du at hesten koser seg? Øynene er rolige og muntre, ørene stilt forventningsfult fremover, halen løfter seg (på Balder ca en cm...men stor effekt likevel). Han Balder reiser litt på hodet og traver avsted med lystig mine. Noen gange kan han til og med bli litt yr og vifte litt med bakbena. Han glemmer liksom verdigheta når han er i det moduset. Glemmer at han egentlig er ganske sedat også... særlig når han svinger mot en tenkt retur-til-stall...
Traven går i samme fart som skritt. "er det dette som menes med "arbeidstrav" kanskje...?" kom kommentaren fra baksetet i sleden... godt tenkt. Godt jobba.
Godt føre, godt vær, i det hele tatt ganske godt. Og snøen laver ned. Kanskje vi prøver annen hest i sleden? Så vi får litt mer fart...? lytt etter dombjellene.
30.12.2006.
Vi inviterte til fellestur for de som hadde lyst å være med, og vi endte opp med 8 stykker på tur - herlig!
I en verden av pastellfarger dro vi ut på liten to-timers tur med store og små - vel, de er ikke så små lengre, egentlig! Vi hadde med oss Lena og Rapptus på tur og Rapptus og Odin fant hverandre ganske snart. Kjempevenner og sikkert en god ting for Rapptus som var den nye i gjengen denne gangen. Alltid fint å finne en som vil være sammen med deg når du er helt ny. Da er det liksom litt lettere å føle seg velkommen :)
Vi la turen opp til Sanddalen via Barnengen - der var det stille denne formiddagen. Opp den nye ridestien - pass på å holde godt til høyre for stolpene som skiller sporet til skiløperne. Det er jo ikke vanskelig å ri opp der når du vet hvordan grunnen under snøen er, og her vet vi fra i sommer at det er slett og fint helt opp.
Snøen hadde lagt seg i fonner øverst i bakken før vi kom opp til veien, men en snøscooter hadde kjørt opp og tråkket litt spor så det var lett å komme opp likevel. Hestene koser seg når de får grynne i litt snø.
Vi red forbi crossbanen der det også var stille, fant veien på sørsida av Andevannet og kom inn på veien mot Byvannet. Her fikk vi satt opp litt fart og lot de firbeinte strekke ut. Red opp til Byvannet og tok derfra av mot Torsvarden og begynte på returen. Et par fartsstrekker til og vi var ved Navarsvannet der noen var klar for retur mens andre egentlig ikke var ferdig med tur. Så, i samlet flokk tok vi returen via baksiden av Melkevarden og ned i boligfeltet lengst øst i Vadsø. Det er fint å ri her, men man må passe godt på underlaget som kan være litt lumskt. Atina tråkka i et hull men klarte seg bra likevel.
Christel og Stella
Miriam og Sindre litt bak mamma og Fenja
Beathe på Odin og Lena på Rapptus
1.1.2007.
GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!!!
Gårsdagen var bra. Vi hadde vurdert hvordan vi skulle forholde oss til hester og raketter og sånt... Siden vi for tida har 4 som får særlig fòring står de for seg selv i en innhegning. Beste er å ha hele flokken samlet når det tar av ved midnatt, dette fordi de da har større plass å røre seg på og fordi de liker å være samlet når ting skjer. Så, vi hadde putta alle 10 inn på storjordet og da klokka var 12 dro vi opp for å se hvordan dette ville gå....
I begynnelsen gikk det greit. Flokken består av en gjeng som har vært med noen år og noen som er kommet til i år - deres erfaringer fra tidligere år har vi ikke forutsetning for å si noe om. De kan være veldig redd raketter eller de reagerer kanskje ikke i det hele tatt. Da Balder og Isak kom fra landsbygda til "storbyen" syntes de nok at alle ildkulene ble litt i meste laget den første nyttårsaftenen de feiret ute i det fri. Men de roet seg ganske raskt da vi kom opp og snakket med dem. Rart hvordan disse dyrene egentlig lar seg påvirke av oss mennesker.
Året etter, da Fenja og Odin hadde flytta inn ble det litt uro fra dem, men de fikk hjelp fra Balder & Co og roet seg ganske bra selv. I år har vi Stella som helt ny og Mojo og Ailo som kanskje ikke husker så mye fra nyttårsaftenen i fjor..
Vel, det ble en del løping men dette avtok straks vi kom opp. Vi fòret raust med brød fra bakken og dette gjorde nok sitt i forhold til to ting; Oppmerksomheten ble trukket mot brødet på bakken - og, en slags tilleggsfordel er at når hesten senker hodet for å spise fra bakken produserer den endorfiner som reduserer stressnivået og virker beroligende på den. Roen senket seg over flokken og snart var jo det hele over igjen. Vi er heldige, for hestene forholder seg svært fint til svisj- og sprakelydene fra rakettene, og de forholder seg utrolig bra til lyssprakende rusk og rask som flyr til himmels.
