Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Det er august - fineste måneden vi har her nordøst, og i år har vi, etter en del frem og tilbake bestemt oss for å gå Varangerhalvøya rundt. Vi har ikke vært så veldig langt inne i områdene rundt Vadsø, men vi har hørt desto mer. Om flotte daler og grønne lunger - og om stein. Vi snakket med folk som var kjent i områdene vi skulle krysse og fikk gode råd og advarsler. "Der er det fint, der er det beite og der er det stein... pass dere for stein, det er helt umulig å gå der og der"...
Med friskt mot inn i fjellet. Vel, fjellet og fjellet... vi er sjelden mer enn 3-400 m.o.h. og det kan jo ikke sammenlignes med 2-3000 meter som f.eks. Jotunheimen. Men nå er det jo sånn at terrengmessig er vi minst like høyt :) Varangerhalvøya kan godt sammenlignes med terrenget både i Jotunheimen, Hardangervidda og Rondane - men det er mye finere utsikt (har lov å skryte litt,da).
Vi har valgt hester etter type tur. En god bukett fjordinger tar med seg hvem som helst til fjells. De tilpasser seg rytter og kan by på flotte turer enten du er nybegynner eller dreven i gamet. De er bunnsolide og lar seg ikke vippe av pinnen for bagateller. De går og går enten vi skal opp eller ned. Stødig og trygt.
Vi har tatt med oss de gamle traverne også. De byr på ulike type utfordringer, men gjør så godt de kan og klarer seg helt godt. En god turhest må beherske et par viktige ting; nr. 1 - hun MÅ klare å stå i ro når hun blir bedt om det (etter 10-12 timer går dette bra med en gammel traver også). Nr 2 - hun må ha psyke til å gå time etter time, også etter å ha blitt lei hele turen og helt uavhengig av underlag. Nr 3 - hun må gå godt sammen med andre hester, og nr 4 - hun bør kunne hobbles (det lærer hun også etter 10-12 timer på tur).
Rasteplasser velges etter hvor hestene kan få seg mat. Det er godt om gressflekker på Varangerhalvøya.
Det er august og det begynner å mørkne om kveldene nå. Det gir oss som ryttere en utfordring da vi må være mer forsiktig med veivalg. Vi ser ikke underlaget så godt og hestene kan fort tråkke feil. Vi tar det rolig.
Vi red via 345 til Vargelvskaret. Skikkelig kartkontroll ved Gjelhaugene for å få kart og kompass til å stemme gjorde at vi hadde god oversikt over hvor vi var, og derved fikk riktig kurs dit vi skulle :) Veivalg er viktig for å unngå å havne på kryss og tvers i fht dalsøkk, myrer og annet plunder. I Vargelvskaret var det frodig og fint både for hester og oss ryttere. Hytta - som en gang hadde vært - var det lite igjen av. Det var ikke her vi skulle være i alle fall, så vi dro videre etter at hestene hadde fått litt av det saftige gresset.
Høyelv - vår første overnatting. Mat i massevis til hestene og vi satte lett og raskt opp reisestrømgjerdet vårt. Reisestrømgjerdet består av 200 m strømtråd, 20 glassfiberpinner og et lite strømapparat som gir et skikkelig spark om du kommer bort i tråden.
Mat i magen - på langtur er det begrenset plass til mat og klær, så vi velger med omhu etter vekt og volum. Frokost er havregrynsgrøt med diverse tilbehør - nydelig og veldig turmat. Vann finnes overalt. Og bålkaffe.... god tid til å fylle alle kaffecellene før turen går videre. Når man har fylt opp til frokost klarer man gode lange økter før man trenger påfyll. Veldig lurt.
mens noen lager mat ser andre seg rundt. Vi fant en gamme i Høyelv, sikkert noe "alle" vet om, men vi har jo ikke vært der før, så det var nytt.
Ronja slapper av til langt utpå dagen.. eller hadde hun akkurat lagt seg da vi fant henne? Mhmm.
Mens Fenja går på tur for seg selv, hun ser etter godbiter i overfloden.
