Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Strekninga Syltefjorden - Sandfjorddalen var på mange måter fantastisk. Værmessig var dette dagen med det aller beste været. Nordsida av Varangerhalvøya i solskinn og blikkstille var definitivt like flott som sørsida. Vi følte oss utrolig heldige som ble velsignet med dette fantastiske været.
Flotteste utsikta føltes det som jeg hadde fra ryggen til Atina. De andre følte det sikkert likedan fra sine hesterygger :)
rekved i beskjedent omfang her, men fra disse områdene er mange av de store stokkene som brukes til hagemøbler funnet. Rekved royal fra Sibir og Russland forøvrig - sies det...
Austerelv
En helt utrolig nydelig plass. Ei vik i det røffe landskapet der gamle hus stod for fall mens noen tydeligvis har funnet verdien i å restaurere. Med det panoramaet ut mot havet kan man vel bare sitte med ryggen mot veggen dersom man ikke har tid å gå i gang med pensel og snekkerutstyr?
Vi stallet opp og laget oss enda et herremåltid. Skikkelig middag, skikkelig rast. Hestene fikk en ordentlig hvil - noe de skulle få god bruk for.
Vi hadde en tøff stigning foran oss. 400 meter i løpet av få kilometer. Kjempetungt for oss alle, men kanskje særlig for hestene :)
Men der vi stod og heiv etter pusten hadde vi utrolig flott utsikt, da!!
utsikt sørvestover - mot Austerelvdalen, som strekker seg mot Komagdalen...kan man si - om man legger godviljen til. En titt på kartet viser at det bare er noen kilometer over... hmmm..
Steintungt fikk ny betydning denne natta. Vi var steintrøtt, steinslitne, steinlei... men det rare er at det er den delen av turen som huskes best, og ikke alt slitet, at det var så rart...
Vi hadde hørt mye om stein oppe på Varangerhalvøya. Her traff vi på den. Og stein var det - kilometer etter kilometer. Tungt å gå på fordi samtlige stein stod på høykant! Hvem i alle dager har raska sammen alle de steinene og lagt de sånn? jajaaa.. han istid, jaa.. vet jo det, men det blir litt vanskelig å skjelle han ut, og skulle i perioder gjerne hatt noen å skjelle ut oppå der. Turen tok 5 timer.
Øyan gikk i kryss... noen gange vanskelig å fokusere.. og da så underlaget slik ut, rett og slett... oioi, det var en tøff tur...og vi tror vi vet hvorfor det ikke har vært kongepudler og varmblodstravere på tavla før. Vi kom ned vest for Syltefjordvannet, dalen ble straks døpt Gorrjokka - fritt oversatt fra samisk. Samiske navn på kartet er forresten komplisert når man skal kjenne seg igjen i forhold til andres turer.
Turen er snart over...neste tur planlegges i hodet... flere som kjenner det på det viset? :)
To utrolig tøffe damer.
Tone - det går ikke alltid slik som man planlegger og man møter på utfordringer av ulike slag. På denne turen var det antakelig Tone som fikk den tøffeste reisa, men den dama er laget av fjellbjørk tror vi. Sliten - så sliten at det i perioder var vanskelig å snakke, og så kald i perioder at hun skalv. Men står på og gir absolutt alt. I tillegg holder hun humøret slik at en liten galgenhumoristisk kommentar bifalles uten noen sure miner.
Ronja - en liten historie for seg selv, der hun går og går og aldri protesterer på verken bakker opp eller ned, ingen elvestryk er for ville eller kalde og alltid er hun snill og god, myke villige bevegelser og en fantastisk utholdenhet dag ut og dag inn. Denne jenta er noe for seg selv.
Vi takker Tone for godt selskap på hele turen og alle de fine nye erfaringene vi fikk, hele gjengen. Vi takker Ronja for trofastheten, vennligheten og utholdenheten. Vi har muligens alle noe å lære der :)
